Uinteressant for BT?

Fredag 21. april ble Bybanen åpnet helt fram til Flesland, med offentlig trafikk f.o.m. lørdag 22. april. Jeg har riktignok ikike papirutgaven av BT, men på nettutgaven har jeg så langt ikke funnet ett ord om begivenheten! Er den uinteressant? Eller har BT nå gått helt over til bybanemotstandernes rekker?

Publisert i 02. BS TRIKK | 2 kommentarer

Luftige påstander i BT

I et leserinnlegg i dag (søndag 26.02.17) påstår signaturen hltofte bl.a.: «Bergenserne vil ha bedre kollektivtilbud for bergensere flest. Og da er et busstilbud mye, mye rimeligere og mye hurtigere å få igangsatt.
Dette er noe man har innsett i både USA og i Storbritannia.
Her er flere trikkeprosjekter LRT stoppet til fordel for BRT, Busway. En BRT er også langt mer miljøvennlig enn hva en rådyr skinnegående trikk er.»

Dette er en mer enn rimelig luftig påstand. Det er i senere år blitt bygget en rekke nye sporveier (LRT-systemer) i Storbritannia, bl.a. i London/Croydon og i Sheffield der dette bildet er tatt:

Sheffield Supertram

I både London og Sheffield foreligger det konkrete utvidelsesplaner, og i flere andre britiske byer planlegges det anleggelse av nye sporveier eller utvidelser av eksisterende.

I Frankrike har man forsøkt ulike løsninger for «BRT». Flere steder er disse etter kort tid blitt erstattet av sporvei/bybane. Dette er en generell trend også i flere andre europeiske land, bl.a. i Spania der en rekke sporveissystemer er blitt opprettet(gjenopprettet i løpet av de siste 10-15 årene, Italia der bl.a. Firenze har fått igjen trikken, og Sverige der bl.a. Stockholm har fått igjen trikken. Selv land som Tyrkia og Israel har satset på nyanlegg av sporvei de siste årene. Hele veien er tankegangen at et sporveissystem er mer miljøvennlig, mer stabilt og mer forutsigbart enn et bussystem, samt med lavere vedlikeholdskostnader. All erfaring tilsier dessuten at et skinnegående system tiltrekker langt flere reisende enn noe hittil forsøkt bussystem.

Når det gjelder USA, har jeg dessverre ingen oppdatert oversikt, men også der snudde trenden på 1990-tallet, og det er åpnet flere nye systemer, med bl.a. rullende materiell fra Siemens. Andre kan sikkert supplere med detaljer.

Jeg må innrømme at bybanedebatten i Bergen er til å bli matt av, og noen ganger når den høyder som gjør meg nesten flau over å være bergenser – om enn for lengst utflyttet sådan. Kanskje det er på tide å legge bort fordommene fra midten av forrige århundre og bli med Bybanen inn i det 21.?

Publisert i 02. BS TRIKK, 10. TRIKK UTLAND | Skriv en kommentar

Betimelig advarsel

I disse vinterferietider (og snart også påskeferie) er det på sin plass å advare skiløpere mot å leke med livet på og langs jernbanelinjen, spesielt på Bergensbanen. Se mer her.

Publisert i Informasjon | Skriv en kommentar

Trolleybussens framtid i Bergen

Etter Thors innlegg forleden fant jeg dette på Bybanens hjemmesider. Er det fortsatt aktuell politikk at Bybanen skal overta trolleydriften? Og hva er så planene for tiden framover, nyanskaffelser, utvidelser etc.

Trolleybuss i Tide-design på Mannsverk

Publisert i 01. BS TROLLEY | Skriv en kommentar

sporveien på Facebook….

Har du besøkt Bergen Sporvei A.S på Facebook ? Kanskje noe for deg. ..

Publisert i Informasjon | 1 kommentar

Fremtiden er utslippsfri (?)

MAN/Neoplan trolleybuss, linje 2 Strandkaien – Birkelandstoppen. Bergen sept. 2016. Foto: Thor Svendsen.

Trolleybuss: Ingen batterier, ingen ladeintervaller, men alltid tilgjengelig strøm!

MAN/Neoplan trolleybuss, linje 2 Strandkaien – Birkelandstoppen. Bergen sept. 2016. Foto: Thor Svendsen.

MAN/Neoplan trolleybuss, linje 2 Strandkaien – Birkelandstoppen. Bergen sept. 2016. Foto: Thor Svendsen.

…….. eller er det over og ut for et driftssikkert, utslippsfritt trolleybuss-system i Bergen?

Publisert i 01. BS TROLLEY, 07. BUSS/TROLLEY NORGE | Merket med , , | 1 kommentar

Håp for sporveien i St. Petersburg?

Fram til 2002 hadde St. Petersburg verdens største sporveisnett, målt i både sporlengde og antall trikker. Gjennom en årrekke etter oppløsningen av Sovjetunionen har imidlertid både vognmateriell og skinnegang forfalt kraftig, og strekning etter strekning er blitt nedlagt. I dag er det en gang så store nettet delt i to deler – uten sporforbindelse mellom dem. Vognmateriellet har fått gå uten vedlikehold til det så og si stanset av seg selv. Bildet taler for seg selv:

Type LM-68M, en vogntype som ble utviklet på slutten av 1960-tallet. Sterkt nedslitt!

De siste 10 årene synes imidlertid å innebære en lysning når det gjelder vognparken. Et større antall nye vogntyper er blitt satt i trafikk, og det kan synes som om byens myndigheter langsomt begynner å forstå at de må satse på trikken. Dersom det medfører at man tar tak i en høyst påkrevet fornyelse av skinnegangen, vil det fortsatt være mulig å redde restene av det som, som sagt, en gang var verdens største sporveisnett, ja, kanskje endog å gjenoppbygge det til fordums storhet.

Se flere bilder fra St. Petersburg 2002 her.

Se også om St. Petersburgs nyere trikketyper (på tysk) her.

Publisert i 10. TRIKK UTLAND | Merket med , , | 2 kommentarer

Tre arbeidshester

To Di 3 og ett Di 2 på stasjonen i Mo i Rana i 1977.

Et litt uskarpt bilde, men likevel en interessant kombinasjon av noen av NSB’s dieseldrevne arbeidshester:

Til høyre det dieselhydrauliske skifteloket Di 2, som opp gjennom årene ble bygget i et utall varianter. Til venstre to utgaver av det dieselelektriske passasjer- og godstoglokomotivet Di 3, som ble bygget i et antall på 35 stk. og som var i drift for NSB fra 1954 til 2001.

Les mer om Di 3 her.

Publisert i 11. JERNBANE NORGE | Merket med , , , , | 1 kommentar

Bybanen – et rullende sikkerhetsproblem?

Ja, så påstår en viss Thormod Hope i dagens BT. Jeg skal ikke gå inn på påstandene hans i detalj, bare påpeke at hvert eneste punkt i oppramsingen hans tilsvarer situasjonen i samtlige sporveisbyer jeg noensinne har vært i. Det underlige er at sporveien der, være seg Oslo, Trondheim, Gøteborg, Berlin, Kraków, Kassel osv., osv. ikke er plaget med en slik serie uhell som Bybanen i Bergen. Kanskje det er bergenserne som er sikkerhetsproblemet? Kan f.eks. Bybanen for at bilister er uoppmerksomme og kjører mot rødt lys, eller at fotgjengere går i sine egne tanker, har musikk på øret etc.?

Publisert i 02. BS TRIKK | 1 kommentar

Stilfulle designelementer

Bybanen ved den midlertidige endeholdeplassen ved Birkelandsskiftet sept 2016.

Variobahn fra tyske Stadler Pankow

Her ser vi Bybanen ved den midlertidige endestasjonen ved Birkelandsskiftet, omgitt av banens sedvanlige designelementer i form av leskur og plattformer. I bakgrunnen den iøynefallende buen som bærer broen over Flyplassvegen. Et flott syn!

Publisert i 09. TRIKK NORGE | Merket med , , | 1 kommentar